Fra manuskriptet.
"Samtidskunst i leire», av kunsthistoriker Holger Koefoed.


Andrew Barton har laget en serie skulpturer kalt
Liquids. I flere av dem inngår det vakre, det groteske og en svart humor. I tilfellet Hypothesis må en god porsjon selvironi også være til stede. Under dette merkelige fonteneaktige hodet over en hvit, tykk væske som stadig pumpes gjennom hodets ører og nese, står en tekstplakat:


"Considering a normal rate of one a day.
Over a period og fourteen and one half years.
At an average of two millilitres per ejaculation.

This being the basis for my hypothesis:
I have expended eleven litres of sperm on my fellow females,
the number being irrelevant.

I am still a single male without offspring."




Det er med andre ord en refleksjon over en situasjon, for eksempel, etter et samlivsbrudd. Et litt trist mannshode, et slags selvportrett, som ser ut til stadig å resirkulere en sædlignende væske. Det hele er lukket inne i en glassmonter på en sokkel, og kan i så måte minne om enkelte av Damian Hirsts skulpturer. Ifølge Sigmund Freud hadde kunst og sublimering mye med hverandre å gjøre, og det kan forklare noe av det surrealistiske ved denne skulpturen i all sin manne-melankolske utstråling. Sæden har "gått til hodet" på denne unge mannen … og da, stadig med referanser til Freud, gir det seg selv at det bare er å lage et kunstverk av det!