Bartons moderne mytologi
av Lars Toft-Eriksen

"Det mest moderne i vår tid viser seg ofte å være det mest arkaiske," skrev en gang den amerikanske poeten Guy Davenport. Nettopp denne tvetydigheten eller dialektikken mellom det moderne og det arkaiske går igjen som en rød tråd i Andrew Bartons skulpturer.


Barton hevder selv at hans kunst i stor grad handler om drømmer. Dette kommer til uttrykk i skulpturenes noe uvirkelige figurer og drømmeaktige symbolikk. I henhold til Carl Gustav Jung måtte en del av det ubevisste, og der i gjennom drømmene, forstås som en kollektiv størrelse. Dette kollektive ubevisste bestod i henhold til Jung av arketyper. Arketypene utgjorde en slags psykologisk arv, hvor bestemte mytologiske bilder gjorde seg gjeldende i det ubevisste på kryss av kulturelle og historiske skillelinjer. Det er nettopp som slike mytologiske bilder at Bartons drømmer fremstår med et visst arkaisk preg. Slik Barton i sine skulpturer gir uttrykk for drømmer, aktiverer han også en rekke mytologiske symboler med lange tradisjoner. Det er selvfølgelig ikke snakk om reelle drømmer. Det dreier seg heller om tradisjonelle mytologiske bilder, som knyttes an til konvensjonelle forestillinger om drømmene.


I flere av skulpturene trekker Barton på tradisjonelle mytologiske bilder. Dette er særlig tydelig i Koyangwuti. Denne edderkoppkvinnen har Barton hentet fra Hopi-indianernes mytologi. Hun er heller ikke ukjent mytologisk materiale i et europeisk perspektiv. Særlig er hun vel kjent i form av Louise Bourgeois' gigantiske edderkoppkvinne Maman. I tråd med europeisk tradisjon inntar Bartons figur rollen som femme fatale - kvinnen som dødbringende skjøge og livgivende madonna.  I de fleste skulpturene i denne utstillingen trekker imidlertid Barton på metamorfosen som mytologisk symbol. Metamorfosen er et klassisk mytologisk motiv og betegner en tilstand av forvandling. Motivet er som regel benyttet som et bilde på tvetydig identitet og sjelelige overganger hos mennesket. Et klassisk symbol for metamorfosen er puppen, hvor et individ går fra en fysisk form til en annen. Denne symbolikken finnes igjen i flere av Bartons skulpturer, hvor figurene er svøpet inn i et puppelignende hylster. Mange av figurene later dessuten med lukkete øyne og stive positurer, til å befinne seg i en dvalelignende tilstand.


Fremfor noen andre beskjeftiget surrealistene seg med drømmenes verden. I drømmenedtegningen benyttet de seg i utstrakt grad av konvensjonelle mytologiske symboler. De reproduserte imidlertid ikke bare gammelt mytologisk materiale. Mytene skulle reaktiveres i en form, hvor de kunne avsløre skjulte sannheter om det moderne mennesket. Surrealismens mytologiske verden ble derfor supplert med rekke moderne symboler. Dette kunne være alt fra gummihansker og utstillingsdukker til flosshatter og revolvere. Slik skapte surrealistene sin moderne mytologi.


I likhet med surrealistene suppler også Barton de konvensjonelle mytologiske symbolene med moderne symbolikk. Dette kommer til uttrykk gjennom et visst industrielt preg ved skulpturene. Deres underpartier minner i flere tilfeller om industridesign.  Med et strømlinjeformet uttrykk får man nærmest inntrykk av at figurene er ikledd designprodukter med et bestemt bruksformål. I Skater, Roller og Mark III Angel Glider kommer dette klart til uttrykk, hvor figurene er fremstilt i noe som ligner designutstyr for diverse sportslige aktiviteter. Skulpturene spiller slik på tendenser i dagens samfunn, hvor det meste er utsatt for estetisering, styling og design.


Gjennom å knytte tradisjonelle mytologiske symboler til en samtidig symbolikk, gir Barton symbolene et meningsbærende potensial i vår samtid. Hva som rent konkret ligger bakenfor Bartons mytologiske bilder - hva de så å si betyr - er ikke nødvendigvis lett å se. Ofte beror nok dette på at skulpturene for Bartons vedkommende trekker på rent personlige erfarninger. Veiledet av de mytologiske symbolene overlates den konkrete tolkningen slik til betrakteren, og vil i stor grad bero på verkenes evne til å skape resonans hos ham eller henne.



Teksten er hentet fra:
Lars Toft-Eriksen, "Bartons moderne mytologi" i:
"Andrew Barton 17 august - 3.september"
"Oslo: Blomqvist kunsthandel, 2006
."